 |
Stjernemelde - Hablitzia tamnoides
| Navn | Stjernemelde |
| Latinsk navn | Hablitzia tamnoides |
| Familie | Amarantfamilien |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
KS1 |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
|
| Kjente farer | |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende staudeklatrer |
| Ytelsesevne |
3 |
| Jorddekkende egenskap |
x |
| Jordsmonn |
  |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SF |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Klatrer fra Kaukasus som blir 2-3 meter høy som også går under navnet nordens spinat siden den har lange tradisjoner som matplante her i nord. Blader og unge skudd er spiselige rå, og kan dampes som en spinaterstatning. Starter vekstsesongen svært tidlig og tåler vårfrost bra. Trives godt i halvskygge. Kanskje den mest produktive seinvinter/tidlig vår grønnsaken. Stjernemelde ble introdusert i Norden sannsynligvis på 1870-tallet som prydplante og er prøvd med hell både i Sør- og Nord-Norge. Det ble oppdaget etterhvert at den også var spiselig. Enkelte planter har overlevd siden begynnelsen av 1900-tallet både i Sverige, Norge og Finland.
Formering av stjernemelde
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø: Frø fra forrige sesong spirer ofte bra uten kuldestratifisering, 1 uke i kjøleskap gir svært god uttelling. Tåler ikke for høy spiretemperatur.
Deling:Deling av enkeltskudd
Stjernemelde sorter
Det er relativt store forskjeller mellom de gamle former fra Norden og viltvoksende materiale fra Kaukasus